She's back..in black?

Hohoho!
Så fort som tiden går, allerede januar og jeg har vært her i nesten 5 måneder snart. Det vil si halvveis i oppholdet i Millau. Grunnen til at jeg ikke har skrevet innlegg før og at jeg har startet en ny blogg, er at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle skrive nye innlegg da alt plutselig var på fransk. MEN, jeg har funnet grunnen til at jeg ikke fant linken "skriv nytt innlegg"; jeg var ikke pålogget! En enkel knapp forandret det: Connexion. Eureka!
Jaja, har ikke helt bestemt meg for om jeg skal fortsette her med denne bloggen eller om jeg skal beholde den nye (www.tirillifrankrike.blogg.no). Vi får se. Nå har jeg fryktelig lyst på ketchup her jeg sitter i senga med dataen og min nye bestevenn; en svart ipod nano! Har åpnet bursdagsgavene fra familien i Norge i går (litt over en uke for tidlig) og jeg skjemmes ikke! Kanskje litt, men jeg fikk faktisk lov av mamma. Dessuten får jeg jo gaver fra familien min her og. Neste søndag blir jeg altså 18 år... Jeg er absolutt ikke klar til å bli "voksen" og myndig. Ikke har jeg begynt å kjøre enda, alkohol blir du servert her uansett om du er 16 eller 18, andre ting som følger med det å bli 18 år kommer jeg ikke på så det er nok ikke så viktig. Det at jeg bestemmer over meg selv når jeg blir 18, som jeg trodde da jeg var lita, er nok bare tull. Har en sterk mistanke om at mine kjære foreldre der hjemme ikke bryr seg så mye om at jeg blir ett år eldre.

Uansett så skulle faren min her lage en cd med bilder som han har tatt i løpet av oppholdet mitt til meg, men han har ikke gjort det enda. Lover å legge ut så snart han får tid til å gjøre det! Jeg har nok ikke vært så flink til å ta med kameraet og å ta det fram hvis jeg mot alle odds har husket det, men det har heldigvis han! Er allerede i familiealbummet deres, her er de utrolig flinke til å ta bilder, skrive dem ut og sette dem inn i album med en gang. Beundringsverdig, og eksempel til etterfølgelse (beskjed til familien der hjemme som må hjelpe meg å huske dette forsettet).
Nå skal vi snart spise, og jeg får kanskje endelig ketchupen min som jeg har lengtet etter i hele dag! Søstrene mine kommer nok straks hjem fra faren sin etter en helg hos han. Hadde misforstått i begynnelsen; de to tolvåringene er ikke tvillinger, de har ikke de samme foreldrene engang. De to søstrene mine pluss broren som er på Island er moren i huset sine barn, broren min på 12 er faren i huset sin, og den minste er begge sin. Så i helgene er det litt frem og tilbake med barn, og det er bare jeg og den minste som er her hele tiden. Men er litt godt med litt stillhet innimellom, selv om stillhet er et ganske så vidt begrep med en toåring...
Vi talast senere, forhåpendtligvis med bilder da! Ciao, à plus tard!