





Huset deres!









Ps! Bildene er i en helt tilfeldig rekkefølge og litt hulter i bulter.
Mandag denne uka etter å ha hatt besøk av ei krevende italiensk jente ei uke, sto jeg tidlig opp, kjørte 1.5 timer, tok TGV til Paris, og tog videre til Cherbourg. Dette var på grunn av en mulighet som AFS har gitt oss, hvor vi kan bytte familie en uke for å oppdage en annen del av Frankrike. Jeg ville se nord-Frankrike, og ble altså sendt så langt nord det går an å komme ved kysten. Brukte hele mandagen på reisen, og ble møtt av Annette og datteren Léa på togstasjonen i Cherbourg. Hun er et av de mest hyggelige menneskene jeg har møtt, og iløpet av de tre-fire dagene jeg tilbrakte hos dem, snakket vi om det meste. Mannen hennes som er lege på sykehuset, var ikke så mye hjemme, men han virket like hyggelig nesten. De har fire barn, men den eldste datteren går medisin i en annen by, den eldste sønnen var nesten ikke hjemme, og når han var hjemme var han på rommet sitt med musikk på full guffe (bra musikk, så var ikke noe problem), den nest eldste sønnen var hos et søskenbarn i en annen by, så så han bare den siste kvelden. Så de jeg var sammens med egentlig, var Annette, Léa og søskenbarnene hennes som var utrolig søte. Tirsdag sto vi opp ganske tidlig, og kjørte avgårde for å se østkysten av La Hanche. Det er som en tupp som går ut i havet, med Cherbourg på tuppen (utrolig flott setning..), og kysten er dekket med små havnebyer og lange, hvite strender. Normandie er en region med mye landbruk, mange kuer og mye grønt. Jeg foretrekker vestkysten av La Manche eller Basse-Normandie, hvor det gikk bratt ned i havet og de fineste strendene befinder seg. Den så vi på onsdag. På torsdag sto vi opp enda tidligere og kjørte helt ned til Mont St. Michel som er en utrolig liten landsby som ligger helt for seg selv i sanden, og som før var en øy med en stor katedral på toppen med kloster. Nå er det hele blitt et turistunivers, men det var utrolig spesielt å se. Det er visstnok like godt besøkt som Eiffeltårnet. Det var nå ihvertfall nok av folk. Og enda er det ikke sesongen... Annette viste meg også sine yndlingsbutikker. Jeg holdt på å gå helt bananas med pengeboken der! Hyller på hyller med spesialprodukter; syltetøy med kombinasjoner du aldri kunne tenkt deg, krydder fra alle verdenshjørner, hjemmelaget såpe, små ting til å ha i huset, gamle leker, ei vinhule med flere rom med viner fra hele verden og annen alkohol, frukt produsert i nærheten, og kaker, kjeks, godteri, hjemmelaget karamell, te, kaffe, osv. osv. Har forresten smakt et nytt syltetøy: Confiture de lait, eller melkesyltetøy! Høres helt merkelig ut, men vet dere hva det var? Hapå! Morsomt og deilig å smake det igjen etter 7 måneder uten noe som lignet en gang. Nå har jeg oppskriften også! Tenk det, hjemmelaget Hapå. Stilig.
Fredag var det tilbakereise, og jeg er en smule stolt over å ha klart å ta meg gjennom hele Frankrike alene, med både bytting av tog og byttig av stasjon i Paris. Morsom opplevelse i en restaurant der, også forresten. Hadde betalt, da en av servitørene kommer bort til meg med en kvittering. Jeg ble litt redd for at han ville jeg skulle betale mer, for jeg hadde bare akkurat nok til å betale det jeg hadde spist. Han sa; her, ta imot. Jeg ville gi den til deg tidligere, det er en gave. Jeg bare, okei. Takk, liksom. Var litt forundret. Jeg gikk derfra, og åpnet den litt lenger unna. Der sto det; Du er utrolig vakker, vil gjerne møte deg igjen. Etterpå hadde han skrevet tlf nummeret og msn adressen sin. Holdt på å le meg ihjel, men måtte skjerpe meg, for jeg gikk på en måte alene i Paris, og det ser kanskje litt tvilende ut hvis du går og ler for deg selv. Rakk toget og kom meg hel hjem igjen. Super ferie ihvertfall! Var utrolig heldig med været også, og i dag har vi hatt 31 grader og stekende sol..Deilig!

Gare Saint-Lazare. Etterpå; Gare de Lyon for å ta TGV'en
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar